MCP-server
La en AI-agent lese analysene dine: sju verktøy via Model Context Protocol, alle skrivebeskyttet og autentisert med en API-nøkkel du allerede har.
1. Hva en agent kan gjøre med dette
Koble en Model Context Protocol-klient til endepunktet, så kan den spørre «hvilken side gir flest raseriklikk denne måneden» eller «vis meg tre økter fra Tyskland på over to minutter» — og deretter gi deg en lenke som spiller av økten.
| Verktøy | Besvarer |
|---|---|
mp_projects | hvilke prosjekter denne nøkkelen kan lese |
mp_overview | økter, personer, sidevisninger, varighet, frustrasjonssignaler |
mp_sessions | nylige økter med avspillingslenker, filtrert etter land, enhet eller lengde |
mp_session | én økt: sider i rekkefølge, hendelser, kilde, enhet |
mp_pages | sider etter visninger, med unike besøkende |
mp_frustration | raseriklikk, døde klikk og JavaScript-feil gruppert etter side |
mp_goals | målene dine og hvor ofte hvert av dem ble nådd |
Hver økt agenten rapporterer, har en lenke et menneske kan åpne. En agent som oppsummerer det den så, er nyttig; en som også viser de tjue sekundene den bygde det på, kan etterprøves.
2. Tilkobling
Endepunktet tar imot POST på /mcp og bruker Streamable HTTP, protokollversjon 2026-07-28.
Autentiseringen bruker en vanlig MousePlayer-API-nøkkel med lesetilgang — samme type som du oppretter under Innstillinger, API-nøkler, og som REST-API-et godtar. Ingen ekstra tilgangsopplysning trengs. Tilbakekaller du nøkkelen, mister agenten tilgangen i samme øyeblikk.
Slå deretter på prosjektet
En API-nøkkel åpner hele arbeidsområdet. Denne tilgangen gjør bevisst ikke det: hvert prosjekt har en egen bryter på integrasjonssiden, som er av som standard. Et prosjekt som ikke er slått på, vises ikke i mp_projects og kan ikke leses selv om agenten gjetter ID-en.
Dette er ikke byråkrati. En API-nøkkel i et utrullingsskript ligger ett sted du kontrollerer; en API-nøkkel i agentens konfigurasjonsfil går inn i modellkonteksten, en langt løsere form for oppbevaring. Å frigi ett prosjekt om gangen er kontrollen som passer.
3. Bare lesing, og hvorfor det ikke skal endres
Ingen av de sju verktøyene skriver noe. Bak endepunktet finnes ingen sletting, eksport eller konfigurasjonsendring — ikke fordi vi fikk dårlig tid, men fordi et verktøy en agent kan kalle, også kan kalles ved et uhell.
Hva det ikke returnerer
Ingen opptak i seg selv, ingen DOM-øyeblikkskopier, ingen IP-adresser. Agenten får det en person ser i grensesnittet, samt lenken for å se resten.
Grenser for frekvens og omfang
Seksti forespørsler per minutt per nøkkel, som i REST-API-et. Et tidsrom begrenses til 365 dager og en resultatliste til 200 rader; et avkortet svar sier fra, fordi en liste avkortet uten varsel ser akkurat ut som en fullstendig liste.
4. For dem som bygger klienten
Tre metoder: server/discover, tools/list, tools/call. Ingen økter, ingen GET-strøm, ingen Last-Event-ID — det hører til protokollversjoner til og med 2025-11-25 og inngår ikke her. GET eller DELETE gir 405.
Hver POST har MCP-Protocol-Version, Mcp-Method og, for tools/call, Mcp-Name, og hver må stemme med innholdet. Avvik gir 400 med JSON-RPC-feilen -32020; en versjon som ikke støttes, gir 400 med -32022 og listen over versjoner vi støtter, slik at klienten kan velge en og prøve igjen.
Bevisst to typer feil
En feilformet forespørsel eller et ukjent verktøy gir en JSON-RPC-feil. «Dette prosjektet er ikke frigitt» eller «økten finnes ikke» kommer som et vanlig resultat med isError: true — fordi en modell kan håndtere den andre typen ved å spørre mp_projects og prøve igjen, men ikke den første.
Resultater har både structuredContent og de samme dataene serialisert i en tekstblokk, slik at eldre klienter fortsatt ser noe nyttig.
Alle nevnte varemerker tilhører sine respektive eiere. MousePlayer har ingen forretningsforbindelse med disse leverandørene.